Dagens lykkepille: Renault 10 Major

Hekkmotoriserte biler er gøy. Simca, NSU, Fiat og Renault produserte alle biler med motor bak på 50-, 60- og 70-tallet. Renault var tidlig ute med Dauphine, en bil som skulle konkurrere med Bobla. Den solgte godt og la fundamentet for en helt ny generasjon franske personbiler.

Foto: Jan Opheimsbakken
Oppfølgeren, Renault 8, ble en favoritt her i Norge. Over 11 000 eksemplarer ble registrert på norske skilter mellom 1962 og 1973. De første årene het modellen 8 eller 8 Major, der sistnevnte hadde noe sterkere motor og mer utstyr. I 1965 ble 8 Major erstattet av 10, i praksis en forlenget 8 med mer bagasjeplass foran.

Foto: Jan Opheimsbakken

Foto: Jan Opheimsbakken

Foto: Jan Opheimsbakken
Foto: Jan Opheimsbakken

Det er en av disse vi nå ser på bildene, en 1968-modell solgt ny i Vestfold. Bilen ble restaurert for rundt ti år siden og bærer preg av å vært tatt godt vare på siden den gang.

Foto: Jan Opheimsbakken

Hvis du har en frankofil hekkmotor-entusiast i magen, kan dette være veien å gå...


Faksimile av Renault-reklame, 1966





Dagens lykkepille: Chrysler 180

I dag var det nesten så jeg måtte tjore meg fast i stolen for ikke å falle for fristelsen. Annonsen jeg ramlet over på nettet, var en sånn som veteranbil-entusiaster har våte drømmer om. Teksten inneholdt fraser som "låvebil som har stått inne i mange år" og "sjeldent og meget pent eksemplar", i tillegg til at prisantydningen var svært hyggelig.

Foto: Oddvar Kroken

Bilen på bildene var en 1971-modell Chrysler 180, en av modellene i den norske bilfloraen med særdeles forvirrende historie. Denne Chrysleren har lite eller ingenting med sine amerikanske navnebrødre å gjøre. På den tiden hadde Chrysler etablert en egen avdeling i Europa, kjøpt opp den britiske Rootes-gruppen og franske Simca for å konkurrere med Ford og GM. Noe de egentlig aldri helt fikk til.

Faksimile fra Chrysler-reklame, 1971


Chrysler 180 ble til som et samarbeid mellom britiske Rootes og Simca og ble lansert i 1970. Dette er en bil som ligner veldig på Hillman Avenger, men med Simca-motorer under panseret. Det er for såvidt greit nok. Men så blir det mer komplisert: I 1979 raknet hele Chryslers Europa-divisjon og restene ble solgt til den franske PSA-gruppen (Peugeot / Citroën). Så nå var bilen i praksis en Chrysler/Hillman/Simca/Talbot/Peugeot/Citroën, alt etter hvordan du ser på det...

Foto: Oddvar Kroken

Foto: Oddvar Kroken


Dette er med andre ord nok en modell i bilhistorien som ble offer for manglende salgssuksess og endte opp som kasteball mellom forskjellige firmaer. Her i Norge ble det solgt rundt 4 300 eksemplarer mellom 1970 og 1979, med salgstopp i 1971 (764 dette året). I dag er de borte, alle sammen - i likhet med Alfa Romeo Alfasud, Morris Marina, Simca 1307 og de andre perifere bilmodellene fra 70-tallet. 

Foto: Oddvar Kroken


Bortsett fra dette herlige eksemplaret, så klart. Hvis det er noen der ute med sans for deilig komplisert bilhistorie og velholdte hverdagsbiler fra 70-tallet, er det utrolig lite å lure på. Denne er en "no-brainer"! Eller, sagt på en annen måte: Et grisebillig opphold i "The Chrysler Suite"...

Faksimile fra Chrysler-reklame, 1971



Skrotnisse Spesial: Oppvarming til Ekeberg!

Foto: Stein Inge Stølen
I morgen braker det løs: Den ene av to dager i året der skrotnissene (meg selv inkludert) går bananas på Ekeberg Camping. Noen er der før fuglene har løftet ei fjær, mens andre kommer luntende litt utpå dagen. Felles for alle er en søken etter det helt spesielle, noe de kanskje finner på dette markedet.

Foto: Stein Inge Stølen


Jeg snakker så klart om Ekeberg-markedet. Noen mener arrangementet har fått "Padova-syken", at det har blitt for populært og derfor opererer med altfor høye priser. Andre mener derimot at prisene ligger omtrent der det skal. En ting er helt sikkert: Hvis du er glad i gamle biler, mopeder, motorsykler, antikviteter, møbler, krimskrams og ting du ikke ante at du bare måtte ha, så er Ekeberg stedet for deg.

Foto: Stein Inge Stølen
Vi skrotnisser er jo vanvittig glad i markeder og messer. Noen av oss drar til og med utenlands for å se etter de helt spesielle tingene. For å varme opp til morgendagens Ekeberg-marked, har jeg derfor dratt frem noen glemte bilder fra arkivet. Vi skal tilbake til 2011 og vi skal til Bremen i Tyskland, hvor "Bremen Classic Motorshow" blir holdt årlig.

Foto: Stein Inge Stølen


Dette er i bunn og grunn et Ekeberg-marked på steroider under tak, med høyere fokus på utstilling av biler, men fortsatt med en god andel krimskrams og "skrot" som du kan bruke opp hele reisebudsjettet ditt på. (Undertegnede kom hjem med ei DKW-verkstedsjakke, blant annet.)

Goliath GP700 Sport bygget av Karosserie Rometsch. Basert på Carl Borgwards lille Goliath.
Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen


Det som var spesielt med 2011, var at messen da hadde spesielt fokus på de tyske karosserimakerne fra fordums dager. Navn som Gläser, Hebmüller, Rometsch, Spohn, Karmann, Fissore, Erdmann & Rossi og Deutsch hoppet ut av bilhistoriebøkene og inntok standene i Bremen dette året.

Blir det tøffere enn dette? En vaske-ekte 1979 Kremer K3, basert på Porsche 935 i "Moby Dick"-utførelse.
Med en turbomotor på over 700 hk greide denne modellen en rundetid på 7:33 på Nordschleife i 1979.
Det tilsvarte rundetidene til Formel 1-klassen samme år...
Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Turbo? Ja takk!
Foto: Stein Inge Stølen

Det er ikke alle som synes overprisede custom-biler er spesielt sjarmerende, men det er likevel interessant å se hvor mye tid og energi de forskjellige karosserimakerne la ned i arbeidet med å forvandle standardbiler til noe helt spesielt.

Du skal være stø på hånda for å skjære i noe så spesielt som en Maybach Zeppelin.
Firmaet Spohn var en av de få som gjorde dette på 30-tallet, noe som resulterte i ren overklassemagi.
Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

En strek-åtte-eier som har ventet "litt" lenge i kø?
Foto: Stein Inge Stølen 

De tyske Mercedes W114/115-klubbene er noe helt for seg selv.
Modellen, som kalles strek-åtte, eller "Strich-Acht", er i grunnen rimelig streit.
Det kan ikke sies om denne herlige gjengen, som virkelig kjører løpet helt ut på standen.
Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Denne flotte Commodoren har fått en overhaling av Karosserie Deutsch.
Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

En søt, liten Karmann må jo med.
Foto: Stein Inge Stølen

En Mercedes SL? Nei, ikke akkurat: Dette er en Rometsch Beeskow, basert på Bobla med karosseri i aluminium.
Foto: Stein Inge Stølen

En annen Boble-basert Rometsch, denne gangen en Lawrence Coupé fra 1957.
Foto: Stein Inge Stølen


 Det får holde fra Bremen for denne gang. Nå er det skrotnisse-tid. Vi snakkes på Ekeberg i morgen!



Dagens lykkepille: Ford Taunus 12M

Foto: Jan Erik Rosenborg
Foto: Jan Erik Rosenborg
Dette er en bil som sjarmerer selv den mest standhaftige kollektiv-brukeren i senk.
Bare se på denne tassen, med tofarget eksteriør, nydelige pastellfarger, hornring på rattet og hel sofa. Denne skulle eieren bare ha latterlige 15 000 kroner for. Det var nesten så jeg kjøpte den selv, for å være ærlig...

Foto: Jan Erik Rosenborg
Foto: Jan Erik Rosenborg

Da den kom på femtitallet, var ikke 12M akkurat en teknisk bombe. Den sideventilerte motoren stammet faktisk fra tredvetallet. Men med et utseende som dette, gjorde det ingen verdens ting. Og etter hvert kom jo mer moderne toppventilerte motorer på menyen også.

Foto: Jan Erik Rosenborg
Foto: Jan Erik Rosenborg
Bilen på bildene er en av de siste P1-Taunusene, en serie som begynte med "Globus-Forden" i 1952 (med en halvkule-globus i grillen) og ble byttet ut med "Seitenstreifentaunus" - sidestripe-Taunusen, i 1959.

Foto: Ford
En tidlig "Globus-Ford", Taunus 12M med halvkule-globus i grillen. Foto: Ford

Det er kanskje ikke så rart at bilen ble solgt nesten umiddelbart. Da jeg tok kontakt med selgeren, hadde den bare ligget ute noen få timer. Nå er den straks på vei til sin nye, heldige eier! La oss håpe denne skatten blir brukt ofte og mye, slik at vi andre også kan nyte synet av den.

Foto: Ford
Foto: Ford










Mellom rally og DTM: Mercedes-Benz 190E 2.3-16

Det er få tyske biler fra åttitallet som gir like stor ståpels-faktor som en 190E med skikkelig motor under panseret. Vi som er glad i biler, vet å sette pris på Cosworth-navnet; de erfarne motorbyggerne har hatt en finger med i spillet i Fords racingsatsing helt fra sekstitallet, da de leverte den herlige BDA-motoren til Escort. På åttitallet serverte de maskinen til Gruppe B-monsteret RS200, i tillegg til å sette navnet sitt på bakluka til Ford Sierra Cosworth.

Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Men det var ikke bare Ford som kunne glede seg over å ha Cosworth-hjelp under panseret; Mercedes hadde også et lite samarbeid med det britiske tuningselskapet på midten av åttitallet. Cosworth leverte en trimmet utgave av Mercedes sin egen firesylindrede M102-motor. Etter at britene var ferdig, leverte den 185 hk i 2,3-utgave og senere 204 hk i den større 2,5-literen.

Foto: Stein Inge Stølen
Dette lekre Recaro-interiøret var standard på 16V-utgavene. Foto: Stein Inge Stølen


Sistnevnte konkurrerte med BMW M3, mens 2.3-16 ble BMW 325s erkerival på gata. Men hele formålet med Cosworth-samarbeidet, nemlig å lage en dugandes rallybil basert på Mercedes 190, mistet helt meningen da firehjulsdrift ble introdusert i rallysammenheng. 190 var aldri konstruert for å trekke på alle fire, noe som gjorde at Mercedes skrinla hele satsingen. Nesten, i alle fall.

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen












For hvis ikke bilen kunne brukes i rally, fantes det andre arenaer hvor Mercedes også kunne vise seg fram. Svaret ble Deutsche Tourenwagen Meisterschaft. Først med 2.3-16 og 2.5-16, så med EVO-modellene utover nittitallet. Først i 1992 kom den etterlengtede suksessen da Klaus Ludwig tok mesterskaptittelen bak rattet på en EVO II AMG.


En annen ting som er artig å vite, er at Mercedes arrangerte et prestisjeløp med et knippe 190E 2.3-16 i standard utførelse på Nürburgrings Grand Prix-sløyfe i 1984. I førersetene satt motorsporthelter som Niki Lauda, Stirling Moss, James Hunt og mange flere. Hvem tok seieren? En (på den tiden) ukjent unggutt ved navn Ayrton Senna...

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen

Foto: Stein Inge Stølen